En ny type tålmodighet.
Jeg har aldri hatt så god tålmodighet, ikke med mennesker, ikke med køer og hvertfall ikke med meg selv. Men som egenerklært perfeksjonist jobber jeg til ting er perfekt selv om det kun er på trass. Et mantra jeg jobber mye med er -en ting av gangen. Noe som er en real utfordring for en multitasker som lett blir distrahert. For å ha en tanke i hodet, og ikke la den fly til hva resten av dagen byr på, er vanskelig. Det er bare det at summen av alle tanker og gjøremål som gjøres inni hverandre gjør både hode og kropp til en kjempeklump med stress og kaos. Derfor er jeg så glad jeg har funnet min nye tålmodighet.
For etter at jeg fikk meg speilreflekskamera og kombinerte det med min type meditasjon - småturer i skogen og ved sjøen, har jeg fått en tålmodighet uten like. Jeg har nemlig blitt fuglekikker og naturfotograf! Jeg kan stå helt stille og glo til en fugl nærmest klatrer på skuldra mi, eller til det sta ekornet kommer ned fra treet igjen. Jeg kan sitte og vente på den perfekte bølgen eller sitte på huk under et rede til foreldrene tror jeg er en del av naturen. Det er så fantastisk når jeg får til noen blinkskudd. Men det skjer ikke uten at tankene er tilstede og konsentrasjonen er på.
Og etter 3-4 timer har jeg fått noen kilometer på endomondo, masse frisk luft og noen flotte bilder.