Jeg er kunden, jeg betaler - hvorfor skal jeg føle meg til bry?

Er det sånn at vi med matvareallergier skal syns det er greit å ha mindre utvalg, få mindre for pengene, måtte ta til takke med usunne produkter og generelt bare være takknemlig om vi får noe å spise å spise i det hele tatt. Skal vi takke og bukke når noen husker å merke med allergener, som nå er lovpålagt, når vi får mat som faktisk er uten alt det vi dobbeltsjekket at den ikke skulle inneholde eller når ansatte i serviceyrker gjør jobben sin. Jeg er faktisk kunden, jeg betaler for en vare. Hvorfor skal jeg alltid unnskylde meg og føle at jeg er til bry?

Og det værste er at når jeg får det jeg faktisk betaler for blir jeg så hoppende glad at jeg tipser alt for mye, blir stamkunde og skryter til alle jeg kjenner. Skjønner de ikke at de går glipp av en enorm kundegruppe som er både lojale og ekstremt gode markedsførere.

Prøv litt hardere- vær så snill.

 

GURO