Velkommen til balkonghagen

Jeg trodde lenge at jeg manglet de såkalte grønne fingrene. Det var nok av de i familien som var gode og entusiastiske på hage, men det var nok entusiasmen jeg manglet. Jeg hadde rett og slett ikke intereresse for det.

Ikke hadde jeg egen hage og jeg var allergisk mot det meste. Og jeg klarte ikke se gleden i noe som aldri ble ferdig og hvor nye ugress poppet opp hver dag.

Men så begynte jeg og passe litt hager mens andre var på ferie. Jeg fikk lange lister med hva som skulle gjøre og hvordan jeg skulle vanne. Og etter noen år som gartnervikar la jeg bort perfeksjonisten som ville ha et prosjekt med ende og begynte å kose meg. Jeg fikk mer og mer kunnskap og til slutt hadde jeg ikke lister lengre. Og i fjor klarte jeg å holde liv i hele tre hager +min egen gjennom tørketiden.

I fjor fikk jeg også endelig min første store, egne uteplass. Entusiasmen for å investere i noe eget vokste og jeg både sådde, satte løker og fikk stiklinger og avleggere på grønnsaker og bær av de andre hageentusiastene.

Jeg er ennå å regne som en novise, men begynner å få grunnkunnskapen på plass. Og med google, hageblogger og mine egne eksperter i familien tar jeg balkonghagen til nye høyder i år. Det blir mye spiselig, endelig grill, masse flamingoer og et flott tredekke istedenfor betong. Jeg har planer om klatreplanter, espalje og solsikker.

Så jeg tenkte du kunne følge litt med om du vil. Og ta imot litt tips fra en nybegynner eller komme med råd til meg. Da sier jeg bare heng med, sesongen har såvidt begynt.

G